Badstue strømforbruk — hva koster en økt, og hva med nettleien?

Kort svar

En badstue i kjelleren eller på badet er en drøm for mange. Men aggregatet er en av de største elektriske forbrukerne du kan ha i et hjem — langt større enn en panelovn eller vifteovn. Derfor er det lurt å forstå både strømforbruket og effekten før du bygger.

Hva koster én økt?

Regnestykket for en elektrisk badstue er enkelt: Aggregatet går på full effekt mens badstua varmes opp, typisk rundt 45–60 minutter, og deretter av og på for å holde temperaturen. Med et aggregat på 9 kW, én times oppvarming og én times bruk der aggregatet i snitt går på halv effekt, blir det rundt 9 + 4,5 = 13,5 kWh, eller rundt 13–14 kroner med strøm til én krone per kWh. Med kortere bruk eller mindre aggregat blir det mindre. En infrarød kabin på rundt 1,8 kW som brukes i 45 minutter, bruker rundt 1,4 kWh. En vedfyrt badstue bruker ingen strøm, men 10–15 kg ved per økt koster rundt 30–45 kroner hvis du kjøper veden.

Hvor stort aggregat trenger du?

Aggregatet dimensjoneres etter badstuas volum. En tommelfingerregel som brukes av både produsenter og erfarne badstubrukere, er rundt 1 kW per kubikkmeter badstuerom. I en tømmerbadstue, der veggene tar opp mye varme, regner man gjerne rundt 1,5 kW per kubikkmeter. Har badstua glassdør eller glassvegg, legger man til rundt 1,5 kW. En badstue med gulvareal 2 × 2 meter og 2,2 meter takhøyde har 8,8 kubikkmeter, og trenger rundt 9 kW — eller rundt 10,5 kW med glassdør. Et for lite aggregat gir lang oppvarmingstid og for lav temperatur; en eier på byggeforum klaget over at badstua bare nådde 80 grader etter lang tid. Et for stort aggregat gir unødvendig høy effekt. Følg produsentens anbefaling for akkurat ditt aggregat.

Den skjulte kostnaden: nettleien

Nettleien har et kapasitetsledd som beregnes ut fra de høyeste effekttoppene dine i måneden — typisk gjennomsnittet av noen av de høyeste timene. En vanlig kveld kan huset ligge på rundt 5–7 kW med matlaging, varmtvann og oppvarming. Slår du på et badstuaggregat på 9 kW samtidig, kan toppen bli 14–16 kW. Det kan løfte deg til et høyere kapasitetstrinn, og det trinnet gjelder hele måneden. For mange kan det koste mer enn strømmen til badstua. Løsningen er å fyre badstua når andre store forbrukere er av — ikke mens middagen lages og varmtvannsberederen går — eller å bruke laststyring som automatisk kobler ut annet forbruk. Se effekttariff forklart og unngå høyere kapasitetstrinn.

Kurs, 3-fase og elektriker

Et badstuaggregat på 6–10 kW krever normalt egen kurs, ofte på 3-fase eller 400 V, og det skal installeres av elektriker etter produsentens anvisning. Styrepanelet monteres gjerne utenfor badstua. Har huset et lite inntak, bør elektriker vurdere om det er kapasitet til aggregatet sammen med resten av forbruket. Se sikringsskap og inntak og sikringen går.

Oppvarmingstid

En riktig dimensjonert elektrisk badstue bruker typisk rundt 45–60 minutter på å bli varm. Godt isolerte vegger og tak, og en tett dør, gir kortere oppvarming og lavere forbruk. En badstue i en kald kjeller eller uisolert bod tar lengre tid. Mange aggregater kan tidsstyres, slik at badstua er varm når du kommer hjem — men husk effekttoppen når du velger tidspunkt.

Infrarød badstue

En infrarød kabin varmer kroppen direkte med infrarøde paneler, ved en langt lavere lufttemperatur enn en tradisjonell badstue — typisk 40–60 grader i stedet for 70–90. Den bruker typisk rundt 1,5–2 kW, kan ofte kobles til en vanlig stikkontakt, og gir ingen høy effekttopp. Strømforbruket per økt er derfor bare rundt 1–2 kWh. Opplevelsen er en annen: mindre intens varme, ingen kasting av vann på steinene, og en mer skånsom varme som mange liker. For dem som vil ha badstue uten egen kurs og uten effektproblemer, er infrarød et godt alternativ. Se også infrarødpanel.

Vedfyrt badstue

En vedfyrt badstue bruker ingen strøm, og mange mener den gir den beste varmen — særlig med mye stein og fuktig bad. En eier på byggeforum skrev at hans vedfyrte badstue med mye stein ga god varmefølelse selv ved litt lavere temperatur. Den passer særlig på hytter og i hager. Ulempen er at den krever pipe, ved, tid til oppvarming og de samme brannreglene som annen vedfyring, og at den skal meldes til kommunen. Med 10–15 kg ved per økt koster den rundt 30–45 kroner med kjøpt ved, nesten ingenting med egen ved. Se slik fyrer du riktig.

Isolasjon og glassdør

God isolasjon i vegger og tak, og en dampsperre som tåler badstuens fukt og varme, gir kortere oppvarming og lavere forbruk. Glassdører og glassvegger er populære, men gir større varmetap — derfor tommelfingerregelen om rundt 1,5 kW ekstra. Tømmerbadstuer tar opp mye varme i veggene og trenger kraftigere aggregat, men holder til gjengjeld godt på varmen. Bygger du nytt, er god isolasjon og en tett dør de rimeligste tiltakene for lavt forbruk.

Hva koster badstue i året?

Bruker du en elektrisk badstue på 9 kW to ganger i uka hele året, blir det rundt 100 økter og rundt 1 200–1 400 kWh — rundt 1 200–1 400 kroner med strøm til én krone per kWh. En infrarød kabin brukt like ofte koster rundt 150–200 kroner i året. I tillegg kan den elektriske badstua gi høyere nettleie hvis den løfter kapasitetstrinnet — det kan utgjøre flere hundre kroner i måneden for noen. Se billigste oppvarming i 2027 for strømprisforutsetningene.

Slik bruker du mindre

Fyr badstua når andre store forbrukere er av, for å unngå høy effekttopp. Ikke forvarm lenger enn nødvendig — mange lar badstua stå på unødvendig lenge. Hold døra lukket under oppvarmingen. Bruk riktig dimensjonert aggregat. Senk temperaturen litt — 70–80 grader er for mange like behagelig som 90 med litt damp. Og skru av aggregatet med en gang dere er ferdige.

Temperatur og fuktighet

En tradisjonell badstue holder gjerne 70–90 grader. Jo høyere temperatur, desto mer varme forsvinner gjennom vegger, tak og dør, og desto mer må aggregatet jobbe. Mange opplever at 70–80 grader med litt vann på steinene — en fuktigere badstue — kjennes like varmt som 90 grader tørt, fordi fuktig luft overfører varme bedre til huden. Det er altså mulig å spare strøm uten å miste opplevelsen. Aggregater med mye stein holder også bedre på varmen og gir en jevnere temperatur, slik at aggregatet slår seg av og på sjeldnere.

Steinene og aggregattypen

Aggregatet varmer opp steinene, som avgir varme til luften. Et aggregat med mye stein bruker lengre tid på å bli varmt, men gir mykere damp og holder bedre på varmen. Et aggregat med lite stein blir raskt varmt, men gir mer intens og ujevn varme. Steinene sprekker og smuldrer over tid og bør skiftes ut etter produsentens anbefaling — sprukne og tettpakkede steiner gir dårligere luftsirkulasjon gjennom aggregatet, lengre oppvarming og høyere forbruk. Legg steinene luftig etter anvisningen.

Ventilasjon

En badstue trenger ventilasjon: friskluft inn nederst, gjerne under eller bak aggregatet, og avtrekk høyere opp på motsatt side. God ventilasjon gir bedre luft og jevnere varme, men for mye ventilasjon øker varmetapet. Følg produsentens anvisning for ditt aggregat. Etter badet bør badstua luftes ut og tørke, slik at fukt ikke blir værende i treverket.

Sikkerhet

Et badstuaggregat er en kraftig varmekilde. Hold avstand til benker, vegger og tak etter monteringsanvisningen, og ha alltid beskyttelse rundt aggregatet. Heng ikke klær eller håndklær til tørk over aggregatet — det er en vanlig brannårsak. Bruk timer eller automatisk avslag, slik at aggregatet ikke står på hvis noen glemmer det. Og installasjonen skal gjøres av elektriker. Se røykvarsler og brannsikkerhet.

Badstue på hytta

På hytta er vedfyrt badstue ofte det beste valget: ingen effekttopp, ingen stor kurs, og varme som fungerer også ved strømbrudd. Har hytta lite inntak, kan et elektrisk aggregat på 6–9 kW være vanskelig å få plass til uten å oppgradere. En infrarød kabin kan være et kompromiss der det ikke er mulig med vedfyrt badstue. Se hva oppvarming av hytta koster.

Vanlige feil

For lite aggregat. Gir lang oppvarming og for lav temperatur — og aggregatet går på full effekt lenger. For stort aggregat. Gir unødvendig høy effekttopp. Fyrer samtidig med middagslaging. Løfter kapasitetstrinnet. Forvarmer for lenge. Mange lar badstua stå på unødvendig lenge før de går inn. Dårlig isolasjon og utett dør. Øker forbruket. Håndklær over aggregatet. En brannrisiko.

Med Norgespris i 2027

Med strøm rundt én krone per kWh inkludert nettleie i 2027 koster en økt i en elektrisk badstue på 9 kW rundt 10–14 kroner, og en økt i en infrarød kabin rundt 1–2 kroner. Med Norgespris betyr tidspunktet lite for kraftprisen, men fortsatt mye for nettleien — det er effekttoppen, ikke kWh-prisen, som er den skjulte kostnaden ved elektrisk badstue. Se Norgespris 2027.

Badstue og badestamp sammen

Mange kombinerer badstue med badestamp eller boblebad i hagen eller på hytta. En vedfyrt badstue og en vedfyrt stamp gir ingen effekttopp, og fungerer også ved strømbrudd. Med elektrisk badstue og boblebad bør du unngå at aggregatet og badets varmeelement går for fullt samtidig med resten av husholdningen. Se badestamp — ved eller strøm.

Tre eksempler

Badstue i kjelleren, 8 kW, to ganger i uka. Familien fyrer badstua etter middag, når komfyren er av og varmtvannsberederen er ferdig. Strømmen koster rundt 1 200 kroner i året, og kapasitetstrinnet holder seg.

Badstue som fyres mens middagen lages. Effekttoppen løfter husholdningen ett trinn i nettleien. Ved å flytte badstua én time løses problemet.

Leilighet uten 3-fase. En infrarød kabin på 1,8 kW kobles til en vanlig stikkontakt, bruker 1–2 kWh per økt og gir ingen effektproblemer.

Sjekkliste før du bygger

Beregn volumet og velg aggregat etter produsentens anbefaling. Få elektriker til å vurdere kurs og inntak. Isoler godt med riktig dampsperre. Vurder om glassdør er verdt det ekstra effektbehovet. Tenk på når badstua skal brukes, og hvordan du unngår høy effekttopp. Og vurder infrarød hvis du ikke har 3-fase eller vil ha lavt forbruk.

Regn med dine egne tall

Gang aggregatets effekt med oppvarmingstiden i timer, og legg til rundt halvparten av effekten for hver time dere bruker badstua. Gang med strømprisen. Eksempel: Et aggregat på 6,8 kW, 50 minutters oppvarming og 1,5 timers bruk: 6,8 × 0,83 + 6,8 × 0,5 × 1,5 = rundt 10,7 kWh, eller rundt 11 kroner. Vil du vite hvor stort aggregat du trenger, gang lengde, bredde og høyde i meter — for eksempel 1,8 × 2,0 × 2,1 = 7,6 m³ — og regn rundt 1 kW per kubikkmeter, pluss rundt 1,5 kW for glassdør. Sjekk deretter hvor høyt effekttoppen blir sammen med resten av husholdningen.

Nøkkeltall

Typiske verdier og tommelfingerregler — følg produsentens anvisning.

Det viktigste tallet i tabellen er kanskje aggregatets effekt, fordi den avgjør effekttoppen. Et aggregat på 9 kW er like stort som fire–fem panelovner på full effekt samtidig. Planlegg derfor badstukveldene slik at aggregatet ikke går samtidig med komfyr, varmtvannsbereder og elbillading.

Tre ting å huske

Husker du disse tre punktene, kan du nyte badstua uten at nettleien overrasker.

Vår vurdering

En elektrisk badstue koster ikke mye i strøm per økt, men den kan koste mye i nettleie hvis den brukes samtidig med andre store forbrukere. Dimensjoner aggregatet riktig, la elektriker gjøre installasjonen, og planlegg når du fyrer. Vil du ha lavt forbruk og ingen effektproblemer, er infrarød et godt alternativ. Og på hytta er vedfyrt badstue ofte det beste valget. Har du allerede elektrisk badstue, sjekk de høyeste timene dine i nettselskapets app etter en badstukveld. Ser du at toppene kommer når badstua går, kan du ofte løse det ved å flytte badstukvelden en time — eller ved å slå av varmtvannsberederen mens aggregatet går. Små grep i planleggingen gir altså ofte større besparelse enn et nytt aggregat.

Om tallene

Kostnad per økt er et regneeksempel med strøm til rundt én krone per kWh inkludert nettleie og ved til rundt 3 kroner kiloen. Dimensjoneringsreglene er hentet fra erfarne brukere og produsentanbefalinger gjengitt på byggebolig.no. Effekttopper er illustrative. Følg alltid produsentens anvisning for ditt aggregat. Vi oppdaterer artikkelen når nettselskapene endrer kapasitetstrinnene i nettleien, og når strømprisen for 2027 er endelig avklart. Har du målt strømforbruket til din egen badstue, eller opplevd at badstua løftet nettleien, tar vi gjerne imot erfaringene. Spør også nettselskapet ditt om hvordan kapasitetsleddet beregnes der du bor — reglene kan variere.

Vanlige spørsmål