Billigste oppvarming i 2027 — hva koster én kilowattime varme?

Kort svar

Hver høst kommer de samme spørsmålene: Skal jeg fyre mer med ved i vinter? Lønner det seg å kjøpe pelletskamin? Er det på tide med varmepumpe? Svarene blir ofte feil fordi vi sammenligner ting som ikke kan sammenlignes — en kilowattime strøm med en sekk ved, eller strømprisen med prisen på en tonn pellets. Denne guiden setter alle varmekildene på samme skala: kroner per kilowattime varme som faktisk kommer ut i rommet.

Norgespris 2027: hva vi vet

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, lagt fram 7. oktober, videreføres Norgespris, og prisen settes til 45 øre per kWh pluss avgifter — fem øre mer enn i 2026. Med 25 prosent mva blir kraftdelen rundt 56 øre per kWh. Regjeringen anslår at Norgespris og strømstøtte til sammen vil koste rundt 16,4 milliarder kroner neste år. Flere av budsjettpartnerne har ønsket å beholde dagens nivå, så det endelige tallet avklares når budsjettet vedtas i desember. Les mer om bakgrunnen i Norgespris blir dyrere i 2027.

Husk at Norgespris bare gjelder kraftprisen, og bare opp til et månedlig forbrukstak for boliger. I tillegg kommer nettleie, som varierer mellom nettselskapene, og eventuelle påslag i strømavtalen. For mange husholdninger havner totalprisen per kWh rundt én krone. Det er dette tallet vi bruker i regnestykkene under — men du bør bytte inn ditt eget.

Hvorfor du må sammenligne kWh varme

En kilowattime strøm inn i en panelovn gir omtrent én kilowattime varme. Den samme kilowattimen inn i en varmepumpe gir rundt tre kilowattimer varme, fordi pumpen henter varme fra uteluften. En kilo tørr ved inneholder rundt fire kilowattimer, men bare en del av dette havner i rommet, fordi noe forsvinner opp pipa. Det er derfor strømpris og vedpris ikke kan sammenlignes direkte. Vi må regne om alt til samme enhet: kroner per kilowattime nyttig varme.

Regnestykket for hver varmekilde

Diagrammet bygger på noen enkle forutsetninger: strøm til rundt 1 krone per kWh inkludert nettleie, typiske årsvirkningsgrader for varmepumper, ved til 3 kroner per kilo i en rentbrennende ovn med rundt 78 prosent virkningsgrad, og pellets til 3,50 kroner per kilo i en ovn med rundt 90 prosent virkningsgrad. Endrer du forutsetningene, endrer søylene seg — men rekkefølgen er bemerkelsesverdig stabil. Varmepumpe er billigst, direkte elektrisk oppvarming dyrest, og ved og pellets havner et sted imellom.

Regn ut din egen pris

Her er formlene. De tar under et minutt å bruke, og gir deg et langt bedre beslutningsgrunnlag enn generelle råd.

Energiinnhold i ved og pellets er typiske verdier for tørt brensel. Virkningsgraden for rentbrennende ovner varierer. Sjekk din egen nettleie hos nettselskapet.

Finn strømprisen din ved å ta fakturaen fra strømselskapet og nettselskapet for en vintermåned, legge sammen alle beløp og dele på antall kWh. Da får du med nettleie, avgifter og påslag. For ved: Hva betaler du per sekk eller per favn, og hva veier den? Vedsekker merkes ofte i liter, og vekten varierer med treslag og fuktighet. Se hva ved koster for typiske priser og omregning.

Varmepumpe — fortsatt vinneren

En luft-til-luft-varmepumpe med en årsvirkningsgrad rundt 3 leverer varme for rundt en tredjedel av strømprisen. En bergvarmepumpe kan gjøre det enda bedre, og en luft-til-vann-pumpe ligger gjerne litt under luft-til-luft fordi den må lage varmere vann. Årsvirkningsgraden varierer med modell, hus og klima — se COP og SCOP forklart. De kaldeste dagene faller virkningsgraden, og da er det nettopp ved og pellets kan gjøre størst nytte som supplement.

Norgespris endrer ikke dette bildet vesentlig. Strømmen blir forutsigbar, men ikke gratis. Mot panelovner sparer en varmepumpe fortsatt rundt to tredjedeler av strømmen til den oppvarmingen den tar over. Det er derfor vi mener varmepumpe fortsatt er det beste enkelttiltaket for de fleste — se lønner det seg med varmepumpe.

Ved — billig eller dyrt?

Ved er den varmekilden der prisspennet er størst. Har du egen skog, eller kjøper ved i store kvanta direkte fra en vedprodusent, kan varmen koste langt under 50 øre per kWh. Kjøper du ved i små sekker på bensinstasjonen, kan den koste mer enn strøm. Virkningsgraden betyr også mye: En gammel ovn sender langt mer av varmen opp pipa enn en ny, rentbrennende ovn, og fuktig ved gir mindre varme per kilo fordi energi går med til å koke bort vannet — se tørr ved og fuktighet.

Vår vurdering er at ved sjelden slår varmepumpe på pris per kWh, men at den har to andre verdier: Den tar effekttoppene de kaldeste dagene, og den gir varme ved strømbrudd. Se ved eller strøm en dyr vinter for en grundigere sammenligning.

Pellets

Pellets er presset trevirke med jevn kvalitet og lavt fuktinnhold, og en pelletsovn eller -kjel har ofte høyere virkningsgrad enn en vedovn. Varmen kan derfor bli rimeligere enn fra ved kjøpt i småsekker, men sjelden billigere enn fra varmepumpe. Pellets er mest aktuelt der man vil ha automatisk biovarme med lite arbeid, eller som supplement i et vannbårent system. Se pelletsovn eller vedovn.

Panelovn, elkjel og varmekabler

All direkte elektrisk oppvarming — panelovner, oljefylte ovner, varmekabler, elkjel og infrarøde paneler — gir omtrent én kilowattime varme per kilowattime strøm. Det betyr at varmen koster det samme som strømmen, rundt 1 krone per kWh i vårt eksempel. Dyre panelovner gir ikke billigere varme per kWh; de kan bare styre varmen bedre — se kjøpsguide for panelovn. Har huset vannbåren varme med elkjel, er det et av de tydeligste stedene der en varmepumpe gir stor besparelse — se hybrid varmepumpe med eksisterende kjel.

Fjernvarme

Har du fjernvarme, betaler du for levert varme, ikke strøm. Prisen følger ofte strømprisen i området, og det finnes egne ordninger for fjernvarmekunder knyttet til strømstøtte og Norgespris. Se Norgespris og fjernvarme for hva som gjelder. Fjernvarme er sjelden noe du velger bort på grunn av pris, men det kan være verdt å vurdere varmepumpe der fjernvarmeprisen er høy og det er mulig å bytte.

Effekt og nettleie — den skjulte kostnaden

Prisen per kWh er ikke hele historien. Nettleien har et kapasitetsledd som avhenger av de høyeste effekttoppene i måneden — se effekttariff forklart. Direkte elektrisk oppvarming bruker mye effekt de kaldeste dagene, samtidig som varmtvann, matlaging og elbillading. En varmepumpe bruker langt mindre effekt for samme varme, og ved og pellets bruker nesten ingen strøm i det hele tatt. Det betyr at en kombinasjon av varmepumpe og vedovn kan holde deg på et lavere kapasitetstrinn enn panelovner alene — en besparelse som kommer i tillegg til lavere pris per kWh.

Norgespris har også et månedlig forbrukstak for boliger. Forbruk over taket avregnes etter vanlig strømavtale. For store hus med mye direkte elektrisk oppvarming kan det bety at deler av vinterforbruket blir dyrere enn 45 øre — enda en grunn til å redusere strømbruken til oppvarming.

Den beste løsningen er ofte en kombinasjon

Den billigste og tryggeste oppvarmingen for de fleste norske boliger er ikke én varmekilde, men en kombinasjon. Varmepumpen tar grunnlasten gjennom store deler av året, til lav pris per kWh. Vedovnen tar toppene de kaldeste dagene, når varmepumpen har lavest virkningsgrad og effekttoppene er dyrest, og gir varme ved strømbrudd. Panelovner holder soverom og bad på riktig temperatur der varmepumpen ikke når fram. Se varmepumpe og vedovn samtidig for hvordan de spiller best sammen.

Vanlige feil i sammenligningen

Den vanligste feilen er å sammenligne strømprisen uten nettleie med vedprisen. Nettleien kan utgjøre en stor del av totalprisen per kWh, og den forsvinner ikke med Norgespris. Den andre feilen er å regne med full energi i veden: Fuktig ved og en gammel ovn kan gi langt mindre varme per kilo enn tallene over. Den tredje er å regne med en varmepumpes beste oppgitte virkningsgrad i stedet for årsvirkningsgraden — de kaldeste dagene er pumpen mindre effektiv, og noe av huset nås kanskje ikke av varmen. Den fjerde er å glemme at varmepumpen sjelden kan ta all oppvarming i et hus med mange rom. Regn derfor heller forsiktig: Gir regnestykket fortsatt en tydelig besparelse med forsiktige tall, er beslutningen trygg. Gir det bare en liten besparelse med optimistiske tall, bør du se på andre tiltak først, som tetting og isolering.

Driftskostnad er ikke alt

Prisen per kWh sier bare noe om driften. Investeringen, levetiden, vedlikeholdet og arbeidet kommer i tillegg. En varmepumpe har en investering som må tjenes inn, men lav driftskostnad. En vedovn har moderat investering, men krever arbeid med å kjøpe, bære, stable og fyre. Pellets krever påfylling og aske-tømming. Panelovner er billige i innkjøp, men dyre i drift. Når du vurderer et bytte, bør du regne både investering og drift over mange år — og ta med det som ikke vises i kroner: komfort, arbeid og beredskap.

Eksempel: en enebolig gjennom ett år

Tenk deg en enebolig med et varmebehov på 15 000 kWh i året. Varmes alt med panelovner, koster det rundt 15 000 kroner med strøm til 1 krone per kWh. Tar en luft-til-luft-varmepumpe 70 prosent av varmen med årsvirkningsgrad 3, og panelovnene resten, blir kostnaden rundt 3 500 kroner for varmepumpen og 4 500 for panelovnene — rundt 8 000 kroner totalt. Tar vedovnen i tillegg 2 000 kWh av panelovnenes andel med ved til rundt 96 øre per kWh, endres totalen lite i kroner, men effekttoppene blir lavere og huset har reservevarme. Med egen eller billig ved blir kombinasjonen enda rimeligere.

Eksempelet viser hvor stor forskjellen er mellom å varme med strøm direkte og med varmepumpe, og hvorfor ved er mer et supplement enn en sparemaskin for de fleste som kjøper all veden. Se også hva som bruker mest strøm i huset.

Norgespris eller vanlig strømstøtte for oppvarming?

Valget mellom Norgespris og spotpris med strømstøtte påvirker også regnestykket for oppvarming. Med Norgespris er kraftprisen fast og forutsigbar, og det er enkelt å regne ut prisen per kWh varme. Med spotpris varierer prisen fra time til time, og da får varmekilder som kan styres i tid — varmepumpe med smart styring, vannbåren varme med akkumulering, eller vedfyring i de dyreste timene — større verdi. Har du Norgespris, betyr tidspunktet for forbruket lite for kraftprisen, men fortsatt mye for nettleien, fordi effekttoppene påvirker kapasitetsleddet. Se Norgespris eller spotpris for hvordan du velger, og husk å sjekke om Norgespris må bestilles på nytt for 2027 — se fornye Norgespris for 2027.

Og hytta?

På hytta gjelder et lavere forbrukstak for Norgespris enn for boliger, og forbruk over taket avregnes etter vanlig strømavtale. Samtidig står hytta ofte med lav grunnvarme store deler av vinteren, og varmes kraftig opp når du kommer. Her gir varmepumpe med vedlikeholdsvarme lav kostnad for grunnvarmen, mens ved er ideelt for rask oppvarming ved ankomst og koselig varme mens du er der. Se hva oppvarming av hytta koster om vinteren.

Tre husstander — tre svar

Leilighet med panelovner. Varmebehovet er lavt, og panelovnene er enkle og billige. Her kan en liten luft-til-luft-varmepumpe gi god besparelse, men nedbetalingstiden blir lengre fordi forbruket er lite. Smart styring av panelovnene og lavere temperatur om natten er de rimeligste tiltakene.

Enebolig med varmepumpe og vedovn. Dette er den løsningen vi ser oftest hos husstander som har kontroll på strømregningen. Varmepumpen tar mesteparten, vedovnen de kaldeste kveldene. Største gevinst framover ligger i tetting og etterisolering, ikke i ny varmekilde.

Eldre hus med elkjel og radiatorer. All varme koster rundt 1 krone per kWh. Her er en luft-til-vann-varmepumpe koblet til det eksisterende systemet ofte det mest lønnsomme tiltaket i hele huset, og elkjelen kan bli værende som reserve.

Relevante guider: 58 % av oslo valgte norgespris — lønte det seg, varmepumpe strømforbruk — hvor mye strøm bruker den egentlig.

Vår vurdering

Norgespris på 45 øre gjør strømmen litt dyrere i 2027, men endrer ikke rangeringen: Varmepumpe er fortsatt den billigste varmekilden i drift, direkte elektrisk oppvarming den dyreste. Har du ikke varmepumpe, er det fortsatt det beste enkelttiltaket. Har du varmepumpe, er en vedovn med tørr ved et godt supplement for de kaldeste dagene og for beredskap. Og uansett: Regn med dine egne tall, og gjør det på nytt når Norgespris for 2027 er endelig vedtatt i desember. Strømprisen, nettleien og vedprisen der du bor avgjør — ikke gjennomsnittet.

Om tallene

Norgespris for 2027 er hentet fra regjeringens forslag til statsbudsjett (7. oktober 2026). Energiinnhold i ved og pellets og typiske virkningsgrader er standardverdier som brukes i slike sammenligninger. Strømprisen på rundt 1 krone per kWh inkludert nettleie er et regneeksempel — din pris kan være høyere eller lavere. Endelig Norgespris avklares ved budsjettvedtaket i desember.

Vanlige spørsmål