Badestamp — ved eller strøm, og hva koster et bad?

Kort svar

Badestampen har blitt populær på hytter og i hager over hele landet. Noen bygger den selv, andre kjøper ferdige stamper i tre eller glassfiber med innebygd eller utvendig ovn. Felles for alle er at det skal varmes opp 800–2 000 liter vann — og det er mer energi enn mange tror.

Hvor mye energi trengs?

Det trengs rundt 1,16 kWh for å varme én kubikkmeter vann én grad. En badestamp på 1 000 liter som skal fra 8 til 38 grader — en heving på 30 grader — trenger derfor minst rundt 35 kWh. I tillegg kommer varmetapet underveis: Jo lengre oppvarmingen tar, og jo kaldere og vindfullere det er, desto mer forsvinner. En stamp på 1 600 liter trenger rundt 56 kWh, og en på 2 000 liter rundt 70 kWh. En forumdeltaker påpekte riktig at det ikke er antall liter alene som avgjør varmetapet, men arealet av sider, topp og bunn — og hvor godt de er isolert.

Oppvarmingstid: ved mot strøm

En vedfyrt stampovn er kraftig: En stampbygger oppga at elektriske varmeelementer gir 2–6 kW, mens en vedfyrt ovn gir rundt 26 kW. Forhandlere oppgir rundt 1,5–2 timer for en stamp på 1 000 liter og rundt tre timer for en på 1 600 liter. En elektrisk varmer på 3 kW gir derimot bare rundt 0,7–0,8 grader i timen for 1 000 liter med lokk på, ved lufttemperatur fra +5 til −5 grader, ifølge forhandlerne selv. Med det tempoet tar det rundt 40 timer å varme fra 8 til 38 grader. En forhandler skriver da også rett ut at det går langsomt å varme opp kun med strøm, og anbefaler å bruke vedovnen til oppvarmingen. En 6 kW varmer på 3-fase er raskere, men krever egen tilkobling.

Hvor mye ved går med?

Tørr ved inneholder rundt 4 kWh per kilo. En stampovn sender en del av varmen ut i lufta og opp røykrøret, så virkningsgraden ned i vannet er lavere enn i en vedovn i stua — anslagsvis rundt 50–60 prosent. Med 35 kWh som minimum og litt tap underveis går det derfor med i størrelsesorden 15–25 kg tørr ved per oppvarming av en stamp på 1 000 liter. Om vinteren, med kaldere vann og luft, går det med mer. Fuktig ved gir mindre varme, mer røyk og sot, og lengre oppvarmingstid — bruk ved med under rundt 20 prosent fuktighet. Se tørr ved og fuktighet.

Elektrisk oppvarming

Elektriske varmere til badestamp finnes typisk i 2, 3 og 6 kW. 2 og 3 kW kan ofte kobles til en vanlig 16 A-kurs, mens 6 kW krever 3-fase. De egner seg godt til å holde temperaturen etter at vedovnen har gjort oppvarmingen, og som frostvakt om vinteren — men dårlig til å varme opp fra kaldt vann. En forumdeltaker som bygget en elektrisk stamp, regnet seg fram til at 8 kW ville vært mer realistisk for oppvarming innen rimelig tid, og påpekte at det er for mye for en vanlig stikkontakt. En annen regnet ut at en tur i stampen med 100 kWh oppvarming ville koste rundt 50 kroner. Elektriske varmere krever ofte en pumpe og en minste vannmengde gjennom varmeren.

Hva koster et bad?

Én oppvarming av 1 000 liter koster i størrelsesorden 40–50 kroner med strøm til én krone per kWh, og 45–75 kroner med kjøpt ved til rundt 3 kroner kiloen. Har du egen ved, er det nesten gratis. Forskjellen ligger altså ikke i prisen, men i tiden og opplevelsen. Skal du holde stampen varm over flere dager, kommer varmetapet i tillegg — og da avhenger kostnaden mye av lokket og isolasjonen. Se hva ved koster.

Ved og strøm sammen

Den beste løsningen for mange er en kombinasjon: Vedovnen gjør den raske oppvarmingen, og en elektrisk varmer på 2–3 kW holder temperaturen mens dere bader og til neste dag. Noen stamper leveres også med dieseldrevne varmere — én modell oppgis til 20 kW med 2 liter drivstoff i timen — som varmer raskt uten ved. Og om sommeren kan solfangere eller en varmepumpe for basseng hjelpe. Se varmepumpe til basseng.

Badestamp om vinteren

Om vinteren er vannet kaldere når du fyller, lufta er kaldere, og det går med mer ved. Fyller du stampen med snø i stedet for vann, går det med mye ekstra energi til å smelte snøen — rundt 0,09 kWh per kilo snø, før vannet i det hele tatt begynner å bli varmt. Det viktigste om vinteren er å hindre frost: Vann i ovnen, i rør og i en elektrisk varmer kan fryse og sprenge. Tøm stampen og ovnen helt, og la kraner stå åpne, hvis den ikke skal brukes på en stund. Har du elektrisk varmer, kan den brukes som frostvakt. En forumdeltaker som skulle ha stamp på fjellet, ble minnet på at en stamp med 1 000 liter is ikke vil være i bruk fra oktober til april uansett om den tåler frost.

Lokk og isolasjon

Et isolert lokk under oppvarmingen kutter tiden og veden merkbart, fordi mye av varmen ellers forsvinner fra vannoverflaten. Lokket holder også temperaturen til neste dag. Isolasjon i sidene og bunnen hjelper, særlig på glassfiberstamper med skall. Mange forhandlere selger isolasjonspakker og isolerte lokk som tilvalg — det er ofte verdt pengene hvis du bruker stampen mye.

Vannhygiene

Varmt vann er ideelt for bakterier. Uten rensing bør vannet byttes ofte — gjerne etter hver eller annenhver bruk. Med filter og kjemikalier kan vannet holde seg lenger: En forhandler oppgir at et renseanlegg kan rense 1 000 liter på under en halvtime, men at det må kombineres med kjemikalier for å fjerne bakterier. Følg anbefalingene nøye, og bytt vannet hvis det blir uklart eller lukter.

Typer badestamp

Trestamp er tradisjonell og vakker, men krever mer vedlikehold og kan lekke hvis den tørker ut. Glassfiberstamp med treskall er lettere å holde ren og isolerer ofte bedre. Ovnen kan være innebygd i stampen eller utvendig, der vannet sirkulerer gjennom ovnen — en utvendig ovn tar ikke plass i stampen og reduserer faren for brannskader. Stamper finnes fra rundt 800 til over 2 000 liter, fra to til åtte personer.

Sikkerhet

Ovnen og røykrøret blir svært varme — hold barn unna, og bruk beskyttelse rundt en innebygd ovn. Plasser stampen og ovnen med god avstand til husvegg, terrassegulv og annet brennbart, og følg anvisningene for røykrør og gnistfanger. Ikke bad alene, og ikke etter alkohol. Ikke ha vannet varmere enn rundt 40 grader. Elektriske varmere skal ha jordfeilvern og monteres av elektriker.

Innebygd eller utvendig ovn?

Med innebygd ovn står ovnen nede i vannet, gjerne bak en beskyttelse. Den varmer effektivt fordi hele ovnen er omgitt av vann, men den tar plass i stampen, og det er fare for brannskader hvis noen kommer borti den. Med utvendig ovn står ovnen ved siden av stampen, og vannet sirkulerer gjennom ovnen ved selvsirkulasjon eller med pumpe. Den tar ikke plass i stampen og er tryggere, men kan ha litt større varmetap fra ovnen og rørene. Mange velger utvendig ovn for familier med barn. Ovnen er ofte i rustfritt stål eller aluminium; rustfritt holder lenger.

Fylling og tømming

En stamp på 1 000 liter tar tid å fylle med hageslange, og om vinteren kan det være vanskelig. Planlegg fyllingen, og fyll gjerne med varmt vann fra huset hvis det er praktisk — da sparer du ved, men bruker strøm til varmtvannsberederen. Tømming om vinteren gir mye vann som kan fryse til is på bakken; led vannet bort der det ikke skaper glatte flater. En forumdeltaker påpekte at det kan bli ekstra brysomt om vinteren å fylle og tømme tusenvis av liter.

Vedlikehold av trestamp

En trestamp må holdes fuktig for å være tett. Tørker den ut, sprekker treet og stampen lekker — da må den fylles og stå til treet sveller igjen. Om vinteren må vannet tømmes for å unngå frostsprengning, og om sommeren kan det være lurt å ha litt vann i stampen hvis den ikke brukes. Glassfiberstamper med treskall er mindre krevende. Uansett type bør stampen rengjøres jevnlig, og ovnen inspiseres for rust og lekkasjer.

Plassering

En full stamp på 1 000 liter veier over ett tonn. Den må stå på et stabilt, plant og bærende underlag — en terrasse må være dimensjonert for vekten. Plasser stampen og ovnen med god avstand til husvegg og annet brennbart, og med tanke på røyk mot naboer og egne vinduer. Le for vinden gir raskere oppvarming og et behageligere bad.

Vanlige feil

Fuktig ved. Gir lang oppvarming, mye røyk og sot. Ikke lokk under oppvarmingen. Mye varme forsvinner fra vannoverflaten. Starter for sent. Særlig om vinteren tar det lengre tid enn du tror. Elektrisk varmer som eneste oppvarming. Går for sakte til å varme fra kaldt vann. Vann igjen i ovn og rør i frost. Kan sprenge rør og ovn. For varmt vann. Over rundt 40 grader er ikke anbefalt.

Badestamp eller boblebad?

En badestamp varmes gjerne opp før bruk og tømmes etterpå, mens et boblebad holdes varmt døgnet rundt. Det gir to helt ulike energiprofiler. En vedfyrt stamp som brukes en gang i uka, koster bare veden til hver oppvarming. Et boblebad som står varmt hele året, bruker typisk 2 000–4 000 kWh. Bruker du stampen sjelden, er den ofte rimeligere i drift. Bruker du badet nesten daglig, kan et godt isolert boblebad være mer praktisk. Se boblebad strømforbruk.

Tre eksempler

Hytte på fjellet, helgebruk. Stampen fylles fredag, vedovnen gjør oppvarmingen på et par timer, og lokket holder varmen til lørdag. Familien tømmer stampen og ovnen søndag for å unngå frost.

Hage på Østlandet, ukentlig bruk. Vedovnen varmer opp, en 3 kW elektrisk varmer holder temperaturen gjennom uka, og vannet renses med filter og kjemikalier.

Stamp med kun elektrisk oppvarming. Eieren oppdager at 3 kW bruker et døgn eller mer på oppvarmingen. Løsningen blir å starte i god tid — eller å ettermontere en vedovn.

Sjekkliste

Bruk tørr ved, lokk under oppvarmingen og et isolert lokk mellom badene. Planlegg oppvarmingen i god tid om vinteren. Ha en elektrisk varmer til å holde temperaturen hvis du bruker stampen ofte. Tøm stampen og ovnen ved frostfare. Følg rådene for vannhygiene. Og hold god avstand fra ovnen til brennbart materiale.

Regn med dine egne tall

Gang antall liter med antall grader du skal heve vannet, og med 0,00116 — da får du minste energibehov i kWh. Eksempel: 1 200 liter fra 6 til 38 grader: 1 200 × 32 × 0,00116 = rundt 45 kWh. Med strøm til én krone per kWh og noe tap blir det rundt 50–60 kroner. Med ved: Del energibehovet på rundt 4 kWh per kilo og på virkningsgraden — for eksempel 0,55 — og du får rundt 20 kg ved. Oppvarmingstiden med elektrisk varmer finner du ved å dele energibehovet på varmerens effekt, og legge til en god margin for tap: 45 kWh ÷ 3 kW = 15 timer — i praksis lengre.

Nøkkeltall

Kilder: forhandlerannonser, beregninger og byggebolig.no.

Tre ting å huske

Med disse tre punktene får du varmt bad når du vil, og unngår de dyreste feilene om vinteren.

Vår vurdering

En vedfyrt badestamp er rask å varme opp og billig i drift, særlig med egen ved. En elektrisk varmer er et godt supplement for å holde temperaturen, men ikke en erstatning for vedovnen hvis du vil varme opp fra kaldt vann. Kombiner gjerne, bruk lokk, og vær nøye med frost og vannhygiene om vinteren. Har du egen ved, er den vedfyrte stampen en av de rimeligste måtene å få et varmt bad på. Kjøper du ved, koster en oppvarming omtrent det samme som en pizza — og opplevelsen er ofte verdt det.

Om tallene

Oppvarmingstider er hentet fra forhandlerannonser på finn.no og uttalelser i norske medier. Energibehov er beregnet med 1,16 kWh per kubikkmeter vann per grad. Vedforbruk er anslått med rundt 4 kWh per kilo tørr ved og 50–60 prosent virkningsgrad i stampovnen. Erfaringer er hentet fra byggebolig.no. Vi oppdaterer artikkelen hvis vi får flere målinger av vedforbruk og oppvarmingstid. Har du erfaringer fra din egen badestamp, tar vi gjerne imot dem.

Vanlige spørsmål