Terrassevarmer — strøm eller gass, og hva koster en time?

Kort svar

Terrassevarmere har blitt vanlige på norske terrasser, balkonger og uteplasser — og på restauranter og kafeer. De finnes som frittstående gass-sopper, elektriske infrarøde varmere på stativ og som vegg- eller takmonterte infrarøde paneler. Valget mellom dem handler om pris, komfort og sikkerhet.

Hva koster en time?

Regnestykket for en elektrisk varmer er enkelt: kW × timer × strømpris. En varmer på 2 kW i tre timer koster rundt seks kroner. For en gassvarmer: kilo propan per time × timer × kilopris. Med 0,5–1 kg i timen og propan på flaske til rundt 33–38 kroner kiloen — et flaskebytte på 11 kg kostet rundt 359–419 kroner i 2026 — blir det 17–35 kroner per time, eller 50–100 kroner for en kveld på tre timer. Forbruket varierer med modell og innstilling — sjekk databladet.

Elektrisk infrarød

Elektriske infrarøde terrassevarmere bruker et varmeelement — karbonfiber, halogen eller keramikk — som sender ut infrarød stråling. Strålingen varmer det den treffer: personer, møbler og gulv. Varmeeffekten merkes nesten umiddelbart, og varmeren kan monteres på vegg, under tak eller på stativ. De vanligste har 1,5–2,5 kW. Halogenvarmere gir et sterkt, rødlig eller gult lys, mens moderne karbonvarmere og «mørke» infrarøde paneler gir lite eller ikke noe lys — et poeng hvis du ikke vil ha et sterkt lys over sittegruppen.

Gassdrevne terrassevarmere

Gassdrevne terrassevarmere — ofte formet som en sopp med en reflektor på toppen — bruker propan fra en flaske i foten. De gir høy effekt og trenger ingen strøm, så de kan stå hvor som helst. Men de er dyre i drift, flasken må byttes, og mye av varmen er varm luft som stiger opp og blåser bort. De skal bare brukes ute med god lufttilførsel, aldri i telt, under tette tak eller i lukkede rom, fordi forbrenningen gir kullos og fukt. Se kullos og CO-varsler.

Hvorfor infrarød føles varmere i vind

Det er den viktigste forskjellen i norsk vær. Varm luft fra en gassvarmer stiger opp og blåses bort av vinden, slik at mye av varmen aldri når deg. Infrarød stråling varmer derimot det den treffer direkte, og vinden påvirker ikke strålingen. Derfor kan en elektrisk infrarød varmer på 2 kW føles varmere på en vindfull terrasse enn en gassvarmer med langt høyere effekt. Gassvarmere gir også stråling fra reflektoren, men en større andel går tapt i lufta.

Hvor stor effekt trenger du?

En elektrisk infrarød varmer på rundt 1,5–2 kW varmer typisk en sittegruppe for to–fire personer, avhengig av høyde og avstand. Større terrasser kan trenge flere varmere eller større effekt. Det er bedre med flere mindre varmere rettet mot sittegruppen enn én stor varmer langt unna. Monteringshøyden betyr mye: For høyt gir lite varme der du sitter, for lavt kan gi ubehagelig varme og brannfare. Følg produsentens anbefalte høyde og avstand.

Plassering og montering

Rett varmeren mot der folk sitter, ikke mot tomme flater. Under en markise, pergola eller et tak holder varmen seg bedre, men følg avstandskravene til tak, vegger og brennbart materiale — markiser og parasoller kan ta fyr. Le for vinden hjelper, men infrarød fungerer bedre i vind enn andre alternativer. Gassvarmere skal stå stødig, med god avstand til alt brennbart.

IP-klasse og tilkobling

En elektrisk terrassevarmer som skal stå ute, bør ha en IP-klasse som tåler regn og vannsprut, for eksempel IP44 eller høyere. Mindre modeller kan kobles til en utendørs stikkontakt med jordfeilvern, men fast montering skal gjøres av elektriker. Bruk ikke skjøteledning som ikke er beregnet for utendørs bruk, og tenk på kursen: En varmer på 2–2,5 kW belaster en kurs like mye som en panelovn. Se sikringen går.

Sikkerhet

Infrarøde varmere blir varme — monter dem utenfor rekkevidde for barn, og hold avstand til markiser, gardiner, puter og annet brennbart. Gassvarmere krever i tillegg at flasken og slangen er i god stand, at varmeren står stødig og ikke kan velte, og at den bare brukes ute. Slå av gassen etter bruk, og oppbevar flasker riktig. Bruk aldri gassvarmere innendørs, i garasje, telt eller tett uterom.

Styring og tidsbryter

Mange elektriske varmere har dimmer eller flere trinn, og noen har fjernkontroll eller app. En tidsbryter eller smart stikkontakt hindrer at varmeren står på etter at alle har gått inn — en vanlig kilde til unødvendig forbruk. Bruk lavere trinn når det ikke er så kaldt.

Hva koster en sesong?

Bruker du en elektrisk varmer på 2 kW i tre timer to kvelder i uka i fire måneder, blir det rundt 100 timer og 200 kWh — rundt 200 kroner. Den samme bruken med en gassvarmer på 0,7 kg i timen koster rundt 70 kg propan, eller 2 300–2 700 kroner. Over noen sesonger tjener en elektrisk varmer seg raskt inn.

Klima og miljø

Gassvarmere bruker fossil propan med CO₂-utslipp, mens elektriske varmere bruker strøm som i Norge i stor grad er fornybar. Med forslaget om forbud mot fossil gass til oppvarming av bygninger fra 2028 kan det dessuten komme mer oppmerksomhet rundt gass — selv om forslaget gjelder oppvarming av bygninger. Se gasspeis og regler.

Typer elektriske terrassevarmere

Halogenvarmere gir rask og kraftig varme med et sterkt, gyllent lys. De er rimelige, men lyset kan være for sterkt for noen. Karbonfibervarmere gir mykere lys og jevn varme, og regnes av mange som mer behagelige. Keramiske og «mørke» infrarøde paneler gir varme uten synlig lys, og passer under tak der du ikke vil ha et skarpt lys over bordet. Stativvarmere kan flyttes rundt; vegg- og takvarmere monteres fast og gir et ryddig uttrykk. Uansett type gjelder det samme: Effekten avgjør strømforbruket, og plasseringen avgjør hvor mye av varmen du faktisk merker.

Komfort: mer enn bare varmer

En terrassevarmer alene gjør sjelden en kald kveld behagelig. Le for vinden, et tak eller en markise over sittegruppen, pledd og puter, og varme sko betyr minst like mye. Infrarød varme kjennes best på den delen av kroppen som strålingen treffer, så plasser varmeren slik at den treffer overkroppen og ansiktet der folk sitter. To varmere fra hver sin side gir jevnere varme enn én stor. Mange opplever også at et gulvteppe eller tregulv er varmere for føttene enn stein og betong.

På uterestaurant og kafé

Mange uteserveringer har byttet fra gass til elektriske infrarøde varmere. Regnestykket er det samme som for private: Strøm er langt billigere per time, og infrarød varmer gjestene direkte også når det blåser. Flere kommuner har dessuten regler for bruk av gass på uteserveringer. For private gjelder ikke de samme reglene, men sikkerhetsprinsippene er like.

Vedlikehold og levetid

Elektriske infrarøde varmere krever lite vedlikehold. Tørk støv og skitt av reflektoren og glasset når varmeren er kald, og sjekk at ledning og tilkobling er i god stand. Halogenrør og karbonelementer har begrenset levetid og kan byttes på mange modeller. Gassvarmere krever mer: Sjekk slange og regulator for sprekker og lekkasjer hver sesong, oppbevar flasken riktig, og få varmeren kontrollert hvis flammen er ujevn. Lagre varmerne tørt om vinteren hvis de ikke er laget for å stå ute hele året.

Vanlige feil

For høy montering. En varmer som henger høyt under taket, varmer tak og luft mer enn folk. Følg anbefalt høyde, ofte rundt 2–2,5 meter. Feil retning. Varmeren må peke mot sittegruppen, ikke mot gulvet midt på terrassen. For lite effekt for for stort område. Én varmer kan ikke varme en hel stor terrasse; plasser varmen der folk sitter. Står på hele kvelden. Uten tidsbryter står varmeren ofte på lenge etter at alle har gått inn. Gass under tett tak. Gassvarmere under markise eller i overbygd uterom gir kullos- og brannfare. Innendørslys og skjøteledninger ute. Bruk utstyr som tåler vær.

Med Norgespris i 2027

Med Norgespris foreslått til 45 øre per kWh pluss mva blir strømmen inkludert nettleie rundt én krone per kWh for mange i 2027. Da koster en elektrisk infrarød varmer på 2 kW rundt to kroner i timen. Prisen på flaskegass påvirkes ikke av Norgespris, og har i 2026 ligget rundt 359–419 kroner for et bytte av en 11 kg-flaske. Forskjellen mellom strøm og gass på terrassen blir dermed stor uansett. Se Norgespris 2027.

På balkongen

På en balkong i borettslag eller sameie kan det finnes regler for både gass og fast montert utstyr. Gassvarmere er ofte ikke tillatt på balkonger i blokk, og fast montering av elektriske varmere kan kreve godkjenning. Sjekk husordensreglene. En liten elektrisk infrarød varmer på stativ eller vegg, koblet til en utendørs stikkontakt med jordfeilvern, er ofte det enkleste og tryggeste valget. Tenk på naboene: Et sterkt halogenlys kan være sjenerende om kvelden.

På hytta

På hytter med strøm er en elektrisk infrarød varmer på terrassen et rimelig valg. På hytter uten strøm kan en gassvarmer gi varme, men den koster mye per time, og flasker må fraktes. Et bålpanne eller en utepeis med ved kan være et rimeligere og mer stemningsfullt alternativ — men følg reglene for bålbrenning og brannfare.

Lys og nabohensyn

Halogenvarmere gir et sterkt, gyllent lys som mange liker, men som kan være sjenerende for deg selv og for naboer om kvelden. Karbon- og «mørke» infrarøde varmere gir lite eller ikke noe lys. Skal varmeren henge over et spisebord, kan et svakere lys være mer behagelig — og du kan heller supplere med vanlig belysning. Tenk også på hvor varmeren peker: Strålingen og lyset bør treffe deg, ikke naboens vinduer.

Hvor lang er utesesongen i Norge?

Med en god terrassevarmer, le for vinden og pledd kan mange bruke terrassen fra april til oktober, og noen også på kalde, klare vinterkvelder. Det er særlig i overgangsperiodene, når det er pent, men kjølig om kvelden, at varmeren gir mest glede. Om vinteren, i frost og vind, gir selv en kraftig varmer begrenset komfort — da er et overbygd uterom eller en utepeis bedre. Regnestykket for en elektrisk varmer er uansett lite: Selv 300 timer i året med en varmer på 2 kW koster rundt 600 kroner.

Terrassevarmer og nettleien

En elektrisk terrassevarmer på 2–2,5 kW bidrar lite til nettleiens kapasitetsledd alene, men står flere varmere på samtidig med middagslaging og oppvarming en kjølig kveld, kan det løfte effekttoppen. Er du nær grensen til et høyere kapasitetstrinn, kan det lønne seg å vente med å slå på varmerne til middagen er laget. Se effekttariff forklart.

Tre eksempler

Terrasse med sittegruppe under tak. To veggmonterte infrarøde varmere på 1,5 kW, rettet mot sofaen, styrt med tidsbryter. Kostnad: noen kroner per kveld.

Hytte uten strøm på terrassen. En gassvarmer gir varme der det ikke finnes strøm, men koster 50–100 kroner per kveld. Et vindskjermet hjørne og pledd hjelper.

Vindutsatt balkong. Gassvarmeren føles lunken fordi varmen blåser bort. En infrarød varmer rettet mot sittegruppen gir merkbart mer varme for langt mindre penger.

Sjekkliste før kjøp

Velg elektrisk infrarød hvis du har strøm. Sjekk effekt, IP-klasse og anbefalt monteringshøyde. Velg en type lys du liker — eller en mørk varmer. Sørg for jordfeilvern og riktig kurs. Bruk tidsbryter. Og velg gass bare der det ikke finnes strøm, og bare til utendørs bruk.

Regn med dine egne tall

For elektrisk: Effekt i kW × timer × strømpris. Eksempel: To varmere på 1,5 kW i 3 timer: 3 × 3 × 1 = rundt 9 kroner per kveld. For gass: Forbruk i kilo per time × timer × kilopris. Eksempel: 0,7 kg i timen i 3 timer med propan til 35 kroner kiloen: 0,7 × 3 × 35 = rundt 74 kroner per kveld. Gang med antall kvelder i året for å få sesongkostnaden. Vet du ikke forbruket for gassvarmeren, kan du veie flasken før og etter en kveld.

Nøkkeltall

Typiske verdier — sjekk databladet for din modell.

Tre ting å huske

Velger du etter disse tre punktene, får du mest varme for pengene på terrassen.

Vår vurdering

For de fleste terrasser er en elektrisk infrarød varmer det beste valget: billig i drift, effektiv i vind og trygg når den monteres riktig. Gassvarmere har sin plass der det ikke finnes strøm, men de er dyre og mindre effektive i norsk vær. Rett varmen mot folk, bruk tidsbryter, og hold avstand til alt som kan ta fyr. Har du en gammel gassvarmer, kan det lønne seg å bytte til elektrisk infrarød allerede etter noen få sesonger. Prisforskjellen per time er så stor at en ny elektrisk varmer ofte tjener seg inn raskt. Og husk tidsbryteren — den sparer mest av alt.

Om tallene

Effekt og forbruk er typiske verdier for terrassevarmere på markedet. Kostnadene bruker strøm til rundt én krone per kWh inkludert nettleie og propan på 11 kg-flaske til rundt 33–38 kroner kiloen, basert på priser for flaskebytte i 2026. Sjekk alltid databladet for din modell. Vi oppdaterer artikkelen hvis propanprisene eller strømprisen endrer seg vesentlig. Erfaringer med ulike typer terrassevarmere tar vi gjerne imot.

Vanlige spørsmål