Julelys strømforbruk — hva koster julebelysningen i år?

Kort svar

Desember er måneden med mest strømforbruk i mange norske hjem — men det skyldes oppvarming, varmtvann og matlaging, ikke julelysene. Likevel lurer mange på hva all pynten koster, særlig de som pynter mye ute. Her er tallene.

Slik regner du ut

Strømforbruket til julelys regner du ut slik: watt × antall timer ÷ 1 000 = kWh. Ganger du med strømprisen, får du kostnaden. Med strøm til rundt én krone per kWh inkludert nettleie — omtrent nivået med Norgespris — er kWh nesten lik kroner. En julesesong fra første søndag i advent, 29. november 2026, til trettendagen, 13. januar, er rundt 45 dager. Står lysene på åtte timer om dagen, blir det rundt 360 timer. Effekten står gjerne på pakningen eller transformatoren.

Hva koster én slynge?

En LED-slynge med 100 lys bruker typisk rundt 3–7 watt. Gjennom hele sesongen blir det rundt 1–3 kWh — én til tre kroner. En LED-lysgardin med rundt 300 LED bruker typisk 15–25 watt, rundt 5–9 kroner. En gammel slynge med 100 små glødepærer bruker rundt 40 watt, rundt 14 kroner. Og en gammel utendørsslynge med 25 store glødepærer på 5–7 watt bruker rundt 125–175 watt — 45–63 kroner for sesongen.

Typiske verdier — sjekk merkingen på produktet. Kostnad med strøm til ca. 1 kr/kWh inkl. nettleie.

Hva koster hele huset?

Diagrammet viser tre eksempler. Et hus med moderat LED-pynt — noen slynger i trær og vinduer, et par adventsstjerner og en adventsstake — bruker typisk rundt 20–30 kroner for hele sesongen. Et hus med mye LED-pynt — 20 slynger, lysgardiner og lysfigurer — rundt 100–150 kroner. Et «amerikansk» hus med store effekter, mange lysslynger og oppblåsbare figurer på til sammen rundt 1,5 kW bruker rundt 540 kWh — rundt 540 kroner. Oppblåsbare figurer har en vifte som må gå hele tiden for å holde dem oppe, og bruker gjerne 50–150 watt hver.

LED mot glødepærer

LED bruker typisk rundt en tidel av strømmen til glødepærer for samme lys. Men den viktigste forskjellen er varmen: En glødepære gjør det meste av strømmen om til varme, og kan bli varm nok til å svi eller antenne papir, tekstiler og tørre granbar. LED blir nesten ikke varm. LED-lys varer også lenger, og mange slynger fortsetter å lyse selv om én diode slutter å virke. Ulempen med billige LED-lys kan være kaldt, blåhvitt lys og flimmer — velg varmhvitt lys med god kvalitet hvis du vil ha den tradisjonelle stemningen.

Lønner det seg å bytte?

For en innendørs slynge med små glødepærer sparer du rundt 12 kroner i året ved å bytte til LED. Det tar mange år å tjene inn en ny slynge i strøm. Men har du gamle utendørsslynger med store glødepærer, sparer du 40–60 kroner per slynge per sesong, og bytte lønner seg raskere. Den viktigste grunnen til å bytte er likevel sikkerhet: Gamle slynger med slitte ledninger og varme pærer er en brannrisiko. Kast slynger med skadede ledninger, sprukne pærefatninger eller som blir varme.

Tidsbryter og smart styring

En tidsbryter er det enkleste sparegrepet. Står lysene på 24 timer i døgnet, bruker de tre ganger så mye som med åtte timer. Med en tidsbryter eller smart stikkontakt kan lysene slå seg på når det blir mørkt og av ved leggetid. Mange utendørsslynger har innebygd tidsbryter eller skumringsbryter. Det sparer strøm, men viktigst: Du slipper å la lys stå på når ingen er hjemme eller alle sover.

Utendørs julelys

Utendørs julelys må tåle regn, snø og frost. Velg lys merket for utendørs bruk, typisk IP44 eller høyere, og sørg for at også transformatoren og skjøteledningen er godkjent for utendørs bruk. Koble dem til en utendørs stikkontakt med jordfeilvern. Unngå at koblinger ligger i snø eller vann, og fest slyngene slik at de ikke gnisser mot takrenner og grener i vinden. Bruk aldri innendørslys ute.

Trygg jul: brann og strøm

Desember er en av månedene med flest branner i norske hjem, og levende lys og julepynt er en del av årsaken. For elektriske julelys gjelder enkle regler: Sjekk ledninger og pærer før du henger opp lysene, og kast det som er skadet. Ikke overbelast skjøteledninger og grenuttak, og ikke kveil opp skjøteledninger som brukes — de kan bli varme. Hold glødepærer unna papir, tekstiler og tørre grener. Slå av julelysene når du går ut eller legger deg. Og ha røykvarslere som virker, og slukkeutstyr lett tilgjengelig. Se røykvarsler og brannsikkerhet.

Julelys og nettleien

LED-julelys bruker så lite effekt at de nesten aldri påvirker nettleiens kapasitetsledd. Men et hus med mye utendørspynt og oppblåsbare figurer på rundt 1,5 kW, som står på samtidig med middagslaging og oppvarming en kald desemberkveld, kan bidra til en høyere effekttopp. Se effekttariff forklart.

Batterilys og solcellelys

Batteridrevne LED-lys er praktiske der det ikke finnes stikkontakt, men batteriene koster mer per kWh enn strøm fra nettet — og må kastes riktig. Oppladbare batterier er bedre. Solcellelys fungerer dårlig i norsk mørketid, når solen nesten ikke er oppe i desember, og gir ofte svakt lys og kort brenntid om vinteren.

Adventsstake og adventsstjerne

Adventsstaken og adventsstjernen er de mest brukte julelysene i Norge, og de står ofte på mange timer hver dag fra første søndag i advent. En gammel adventsstake med sju små glødepærer bruker typisk rundt 20–35 watt. En LED-adventsstake bruker typisk 1–3 watt. Over en sesong på rundt 360 timer blir det rundt 7–13 kroner for den gamle og under én krone for LED-utgaven. En adventsstjerne med én glødepære på 25–40 watt i et vindu koster rundt 9–14 kroner for sesongen; med LED-pære under én krone. Mange gamle adventsstaker har pærer på 34 volt eller lignende, og det er viktig å bytte til riktig pære — en feil pære kan bli overopphetet. Er du usikker, kjøp en ny LED-stake.

Juletreet

Lys på juletreet er en klassisk brannkilde, særlig når treet tørker ut utover i julen. Elektriske lys er langt tryggere enn levende lys, og LED-lys tryggest, fordi de nesten ikke blir varme. Vann juletreet daglig — et tørt tre tar fyr mye lettere. Ikke la juletrelysene stå på når du går ut eller legger deg. Og sjekk at lysslyngen ikke har skadede ledninger eller sprukne fatninger før du henger den på treet.

Varmhvitt eller kaldt lys?

Mange er misfornøyde med de første LED-julelysene de kjøpte: Lyset var blåhvitt, kaldt og flimret. Moderne LED-lys finnes i varmhvitt, ofte merket med en fargetemperatur rundt 2 200–2 700 kelvin, som ligner glødepærenes gyldne lys. Velg slike hvis du vil ha tradisjonell julestemning. Billige lys kan flimre, særlig på kamera — velg gjerne lys fra anerkjente leverandører. Lysstyrken kan også variere mye mellom slynger med samme antall lys.

Gamle julelys — kast eller bruk?

Gamle slynger med glødepærer som fortsatt fungerer og har hele ledninger, kan brukes inne — de koster noen kroner ekstra i strøm per sesong. Men slynger med sprø eller skadede ledninger, løse fatninger, eller som blir svært varme, bør kastes. Elektriske julelys skal leveres som EE-avfall, ikke i restavfallet. Har du store gamle utendørsslynger, er det et godt tidspunkt å bytte til LED: Du sparer 40–60 kroner per slynge per sesong, og får lys som tåler vær og vind bedre.

Levende lys

Levende lys bruker ingen strøm, men er den vanligste årsaken til branner i desember. Bruk stabile lysestaker, hold avstand til gardiner, juletre og pynt, og slokk lysene når du forlater rommet. Mange velger LED-lys med flammeeffekt til vinduskarmer og steder der levende lys er risikabelt. De bruker nesten ingen strøm, og noen har tidsbryter som slår dem av og på automatisk.

Julelys og Norgespris

Med Norgespris i 2027 blir strømmen inkludert nettleie rundt én krone per kWh for mange. Julelys er en svært liten del av strømforbruket i desember — det er oppvarming, varmtvann og matlaging som utgjør det meste. For de fleste vil all julebelysningen utgjøre under én prosent av desemberregningen. Vil du kutte strømregningen i desember, gir en grad lavere innetemperatur langt mer enn å slå av julelysene. Se riktig innetemperatur.

Vanlige feil

Lys som står på døgnet rundt. Tredobler forbruket og øker brannfaren. Innendørslys ute. Fukt kan gi kortslutning og jordfeil. Overbelastet skjøteledning. Mange slynger på én skjøteledning kan bli varmt. Kveilet skjøteledning. En oppkveilet ledning i bruk kan bli varm. Gamle slynger med slitte ledninger. En brannrisiko. Glødepærer inntil papir og tekstiler. Kan svi og antenne.

Når sikringen går i julen

Utendørs julelys er en vanlig årsak til at jordfeilbryteren løser ut i desember, særlig i regn og snø. Fukt i koblinger, skjøteledninger og transformatorer gir jordfeil. Sørg for at alle koblinger ute er tette og ikke ligger i snø eller vann, og bruk utstyr med riktig IP-klasse. Går jordfeilbryteren igjen og igjen, koble fra utendørslysene én og én for å finne feilen. Se sikringen går.

Tre eksempler

Leilighet med adventsstjerner og en lysslynge i vinduet. Med LED og tidsbryter koster hele sesongen et par kroner.

Enebolig med lys i trærne og langs takrenna. Ti LED-slynger ute og noen inne, alle på tidsbryter. Rundt 20–40 kroner for sesongen.

Huset som pynter mest i gata. Hundrevis av meter med lys, store figurer og oppblåsbare nisser på rundt 1,5 kW. Rundt 500 kroner for sesongen — og det er effekten, ikke LED-slyngene, som koster.

Sjekkliste for julelys

Regn med dine egne tall

Finn effekten i watt på pakningen eller transformatoren for hver slynge, og legg sammen. Gang med antall timer og del på 1 000. Eksempel: Fem LED-slynger på 5 W, en lysgardin på 20 W og to adventsstjerner med LED-pære på 4 W gir 5 × 5 + 20 + 2 × 4 = 53 W. Med 8 timer i 45 dager blir det 53 × 360 ÷ 1 000 = rundt 19 kWh, eller rundt 19 kroner for hele sesongen. Har du oppblåsbare figurer, legg til effekten for hver av dem — ofte 50–150 W.

Nøkkeltall

Typiske verdier — sjekk merkingen på dine lys.

Tabellen viser at det nesten bare er gamle glødepærer og store utendørsfigurer som merkes. Har du mange gamle slynger, er det likevel sikkerheten — ikke strømprisen — som er den beste grunnen til å bytte.

Tre ting å huske

Følger du disse tre punktene, blir julebelysningen både billig og trygg — og du kan pynte med god samvittighet. Husk at det er oppvarmingen, ikke julelysene, som gjør desemberregningen høy.

Vår vurdering

Julelys er ikke det som gjør desemberregningen høy — oppvarmingen er det. Med LED og tidsbryter koster julebelysningen for et vanlig hus noen titalls kroner for hele sesongen. Bytt ut gamle glødepæreslynger, særlig ute, mest av hensyn til sikkerheten. Og nyt mørketida med god samvittighet. Bruk heller tiden på å sjekke ledninger, IP-klasse og tidsbrytere enn på å bekymre deg for strømregningen. Og vil du kutte strømforbruket i desember, er en grad lavere innetemperatur langt mer effektivt enn å slå av lysene. God jul — og pynt gjerne med god samvittighet, så lenge lysene er LED, ledningene er hele og tidsbryteren slår dem av når familien sover. Sjekk også røykvarslerne før jul.

Om tallene

Effekten er typiske verdier for julelys på markedet. Kostnadene er regneeksempler for rundt 360 timer — 45 kvelder à åtte timer fra første søndag i advent til trettendagen — med strøm til rundt én krone per kWh inkludert nettleie. Sjekk merkingen på dine lys. Vi oppdaterer artikkelen hver høst før julesesongen, slik at datoer og priser stemmer. Har du målt forbruket på din egen julebelysning, for eksempel med en strømmåler, tar vi gjerne imot tallene. De mest overraskende tallene kommer ofte fra oppblåsbare figurer og store utendørseffekter — det er der du bør måle hvis du vil vite hva pynten egentlig koster. Og husk: Det viktigste med julelys er ikke strømprisen, men at de er trygge.

Vanlige spørsmål