Trekk i huset — slik finner du lekkasjene og tetter dem billig

Kort svar

Trekk er ikke bare ubehagelig. Det får mange til å skru opp varmen for å kompensere, slik at strømregningen øker uten at komforten blir bedre. Samtidig er trekk et av de problemene der billige tiltak gir størst effekt — hvis du tetter på riktig sted. Nøkkelen er å forstå hva slags trekk du har.

Tre typer trekk

Luftlekkasje er kald uteluft som kommer inn gjennom sprekker og utettheter — langs gulvlister, rundt vinduer og dører, gjennom stikkontakter og rundt rør. Det er «ekte» trekk, og det løses med tetting. Kaldras er luft inne i rommet som avkjøles mot kalde flater, først og fremst vinduer, og faller ned langs dem. Den kalde lufta legger seg langs gulvet og kjennes som trekk, selv om ingenting lekker. Luftstrøm fra utstyr er luft som blåser fra varmepumpens innedel, ventilasjonsanlegget eller ventiler i ytterveggen. Det kan oppleves som trekk, særlig når lufta ikke er varm nok eller treffer der du sitter.

Å skille mellom dem er viktig. Tetter du rundt et vindu som har kaldras, blir det ikke bedre. Og tetter du ventilene for å stoppe trekken fra dem, får du dårlig luft og kanskje fuktproblemer.

Skorsteinseffekten

Et hus fungerer som en skorstein. Varm luft er lettere enn kald, og stiger. Øverst i huset er det overtrykk, og den varme lufta presses ut gjennom utettheter i tak, loftsluke og downlights. Nederst i huset er det undertrykk, og kald uteluft trekkes inn gjennom utettheter ved bunnsvill, gulvlister og terskler. Midt imellom ligger en nøytralsone der det verken lekker inn eller ut. Jo kaldere det er ute, og jo høyere huset er, desto sterkere blir effekten.

Dette forklarer to ting mange lurer på. For det første hvorfor det trekker langs gulvet i første etasje, selv om vinduene er nye: Den kalde lufta trekkes inn nederst. For det andre hvorfor tetting øverst i huset — loftsluke, downlights og overgangen mellom vegg og tak — kan redusere trekken nederst: Mindre varm luft ut øverst betyr mindre kald luft inn nederst. Vind forsterker effekten på den siden av huset som vinden treffer.

Slik finner du lekkasjene

Velg en kald dag, gjerne med vind, når lekkasjene er sterkest. Slå av varmepumpe og ventilasjon et øyeblikk hvis mulig, slik at luftstrømmen fra dem ikke forstyrrer. Gå deretter langs ytterveggene med et av disse verktøyene: en stearinlysflamme som bøyer seg der det kommer luft, en røykpinne eller røkelse der røyken trekkes inn eller blåses bort, eller en fuktig hånd, som er overraskende følsom for kald luft. Sjekk vinduskarmer, dørkarmer, gulvlister, stikkontakter og brytere på yttervegger, rør under vasker og ved radiatorer, loftsluka og rundt downlights.

Et enkelt termometer med føler eller et rimelig termokamera kan også vise kalde soner. Vil du ha full oversikt, kan en tetthetsmåling med termografering vise nøyaktig hvor huset lekker — se tetthetsmåling og termografering. Bruk alltid flamme med forsiktighet, og hold den unna gardiner og brennbart materiale. Noter hvert sted der flammen eller røyken beveger seg, gjerne med en liten lapp eller en tegning av rommet. Da har du en konkret liste å jobbe deg gjennom, og du kan gjenta testen etter tettingen for å se om det har hjulpet.

Typiske steder og tiltak

Gjør tiltakene uten å tette igjen nødvendig ventilasjon. Elektrisk arbeid skal utføres av elektriker.

Kaldras fra vinduer

Kaldras er en av de mest misforståtte formene for trekk. Når innelufta treffer et kaldt vindu, avkjøles den og faller ned langs glasset, som en usynlig foss. Ved gulvet sprer den seg utover rommet. Jo kaldere glasset er, og jo høyere vinduet er, desto sterkere blir kaldrasen. Gamle vinduer med ett eller to lag glass gir mye kaldras, mens moderne vinduer med tre lag glass og lav U-verdi gir lite. Store vindusflater i moderne hus kan likevel gi merkbar kaldras.

Kaldras løses ikke med tettelister. Tiltak som virker, er en varmekilde under vinduet — en panelovn eller radiator som varmer opp den kalde lufta der den faller ned, slik det tradisjonelt er gjort i norske hus — tyngre gardiner om kvelden, og på sikt varmere vinduer. Se bytte vinduer. Unngå å plassere sofaen rett under et stort, kaldt vindu.

Trekk fra varmepumpe og ventilasjon

En luft-til-luft-varmepumpe blåser luft ut i rommet, og den kan oppleves som trekk hvis den treffer der du sitter, eller hvis lufta ikke er varm nok. Juster spjeldene slik at lufta går langs taket eller bort fra sofaen og senga, og bruk en lavere viftehastighet når det ikke er behov for mye varme. Mange modeller har en «comfort»- eller «soft»-modus for dette. Se riktig innstilling av varmepumpen.

Ventiler for frisk luft i ytterveggene og tilluftsventiler i balansert ventilasjon kan også gi trekk. Ventiler i ytterveggen bør sitte høyt, slik at kald luft blandes med innelufta før den når deg. Tilluftsventiler kan ofte justeres. Er tilluften i et balansert anlegg kald, kan det skyldes at varmegjenvinneren ikke fungerer optimalt, eller at ettervarmeren er satt lavt.

Slik tetter du riktig

Tettelister i vinduer og dører er det enkleste tiltaket. Velg riktig profil og tykkelse, rengjør flaten før du limer, og sjekk at vinduet eller døra lukker godt etterpå — en for tykk list kan gjøre det vanskelig å lukke. Fuging mellom karm og vegg, bak gulvlister og rundt rør gjøres med elastisk fugemasse beregnet for formålet. Terskelpakning eller ny terskel på ytterdøra stopper mye trekk langs gulvet — se bytte ytterdør. Loftsluka bør være isolert og ha tettelist og lukkebeslag som presser den mot karmen.

Utettheter ved bunnsvillen — overgangen mellom grunnmur og vegg — er vanskeligere å tette innenfra, og kan kreve utvendig tetting, gjerne i forbindelse med ny kledning eller drenering. Se etterisolere yttervegg med ny kledning.

Ikke tett for mye

Et hus trenger frisk luft. Tetting av utilsiktede lekkasjer er bra, men ventiler, avtrekk og andre tilsiktede åpninger må få være i fred. Hus med naturlig ventilasjon eller sentralavtrekk er avhengige av at det kommer luft inn et sted. Tetter du alle lekkasjer og ventiler, kan du få dårlig luft, høy fuktighet, kondens og mugg — se mugg på soverommet. Har huset vedovn, trenger den også forbrenningsluft — se kullos og CO-varsler. Tett der det lekker utilsiktet, og sørg for at ventilasjonen fungerer.

Kald vegg eller trekk?

Det finnes en fjerde ting som ofte forveksles med trekk: strålingskulde. Kroppen avgir varme til kalde flater i nærheten, selv om lufta står helt stille. Sitter du ved siden av en kald yttervegg eller et stort, kaldt vindu, kjennes det som om det trekker på den siden av kroppen — men det er strålingsvarmen fra deg som forsvinner mot den kalde flaten. Det er en av grunnene til at et rom med kalde vegger føles kaldt selv ved 21 grader i lufta. Tiltakene er de samme som for kaldras: varmere flater gjennom bedre isolasjon og vinduer, varmekilde under vinduene, og å flytte sofaen og sengen litt bort fra de kaldeste flatene.

Hus fra ulike tiår — ulike lekkasjer

Hus fra før 1960 er ofte bygget med lite eller ingen vindsperre, og har lekkasjer overalt — i vegger, rundt vinduer og ved bunnsvillen. Her gir tetting stor effekt, men ventilasjonen må tenkes gjennom, fordi huset har vært avhengig av lekkasjene for frisk luft. Hus fra 1960- og 1970-tallet har vindsperre, men den er ofte dårlig skjøtet, og overgangen mellom vegg og tak og mellom grunnmur og vegg er typiske lekkasjepunkter. Mange har også gamle vinduer med slitte pakninger. Hus fra 1980- og 1990-tallet er tettere, men har ofte lekkasjer rundt elektriske installasjoner i yttervegger og rundt loftsluker. Nyere hus skal være tette, men feil under byggingen — hull i dampsperren, dårlig tetting rundt vinduer — kan gi overraskende mye trekk. Her er en tetthetsmåling særlig nyttig for å dokumentere mangler mens huset fortsatt er nytt.

Trekk på hytta

Hytter er ofte mer utette enn boliger, og står kalde lenge. Når du kommer og fyrer opp, er skorsteinseffekten sterk fordi temperaturforskjellen er stor, og kald luft trekkes inn langs gulvet. Tett de viktigste lekkasjene ved gulv, dører og vinduer, og vær særlig nøye med at peis og vedovn har nok forbrenningsluft når du tetter. Gulvet over en luftet krypkjeller eller pilarer er en vanlig kilde til kalde føtter på hytta — se kaldt gulv over krypkjeller.

Leier du?

Bor du i en leid bolig, kan du gjøre enkle, reversible tiltak som tettelister, dørpølse og tyngre gardiner selv. Større tiltak, som fuging, ny terskel eller bytte av pakninger i vinduer, bør avtales med utleier. Er trekken betydelig, er det et forhold ved boligen som utleier bør vite om. Dokumenter gjerne med bilder eller en video av en flamme som blafrer ved karmen.

Tre typiske situasjoner

Stue med kalde føtter. En familie i et hus fra 1970-tallet merker kald luft langs gulvet ved sofaen. Flammetesten viser lekkasje bak gulvlistene og ved terskelen på terrassedøra. Gulvlistene tas av, fugen bak tettes, og døra får ny terskelpakning. Trekken forsvinner, og familien senker termostaten en grad.

Stort vindu som «trekker». Flammen står helt stille ved karmen, men det er kaldt ved gulvet under vinduet. Det er kaldras. Løsningen blir en panelovn under vinduet og tyngre gardiner om kvelden, og vinduet står på listen for utskifting.

Trekk ved sofaen etter ny varmepumpe. Innedelen blåser rett mot sofaen. Spjeldene justeres, og viftehastigheten settes lavere. Trekken var luftstrøm, ikke lekkasje.

Hva du sparer

Luftlekkasjer kan stå for en betydelig del av varmetapet i et eldre hus. Den største gevinsten av tetting er likevel ofte komforten: Når trekken langs gulvet forsvinner, føles rommet varmere ved samme temperatur, og mange kan senke termostaten en grad eller to. Det gir en reell besparelse — se riktig innetemperatur. Tettelister og fugemasse til noen hundrelapper er blant de mest lønnsomme energitiltakene som finnes, målt i kroner per spart kilowattime.

Rekkefølgen som gir mest effekt

Har du begrenset tid og budsjett, er denne rekkefølgen et godt utgangspunkt. Start øverst i huset: loftsluke, downlights og rør eller kabler som går opp til kaldt loft. Det reduserer skorsteinseffekten og dermed trekken nederst. Ta deretter dørene, særlig ytterdør og terrassedør, med nye pakninger og terskel. Så vinduene med tettelister og eventuelt justering av hengsler og lukkemekanisme. Til slutt gulvlister og bunnsvill i de rommene der det trekker mest langs gulvet. Etter hvert steg kan du gjenta flammetesten en kald dag og kjenne om det har blitt bedre. Mange er overrasket over hvor mye som skjer allerede etter de to første stegene.

Kjøp gjerne et lite utvalg tettelister i ulike tykkelser før du starter, slik at du kan prøve hva som passer i hvert vindu og hver dør. Noter hvilke rom og vinduer du har tettet, og når. Pakninger slites, og etter noen år er det lett å glemme hva som ble gjort.

Når du bør få hjelp

Finner du ikke kilden til trekken, eller kommer den fra steder du ikke kommer til — bunnsvill, overgang mellom vegg og tak, eller inne i veggen — kan en tetthetsmåling med termografering spare deg for mye leting. Trekk fra stikkontakter på yttervegger kan tettes med spesielle innsatser, men arbeid inne i elektriske bokser bør gjøres av elektriker. Og er trekken et tegn på større mangler, som manglende vindsperre eller isolasjon, kan etterisolering være riktig — se hva etterisolering koster.

Relevante guider: gjøre boligen vinterklar — sjekklisten for høsten.

Vår vurdering

Trekk er et av de mest lønnsomme problemene å løse, fordi tiltakene ofte er billige og effekten merkes umiddelbart. Start med å finne ut hva slags trekk du har. Tett luftlekkasjer med tettelister og fugemasse, særlig øverst og nederst i huset. Løs kaldras med varme under vinduene, ikke med tetting. Juster varmepumpe og ventiler. Og tett aldri igjen ventilasjonen. Med noen hundrelapper og en ettermiddag kan mange få et merkbart varmere hus — og en lavere strømregning. Start i dag med flammetesten; den koster ingenting og gir deg svaret på en halvtime, og du vet nøyaktig hvor du skal begynne og hva du bør kjøpe i byggevarehandelen, uten å bruke penger på tiltak du ikke trenger.

Om innholdet

Rådene bygger på alminnelig byggfaglig kunnskap om luftlekkasjer, skorsteinseffekt og kaldras. Elektrisk arbeid skal utføres av elektriker. Ved større tiltak, få en fagkyndig vurdering.

Vanlige spørsmål