Avfukter i kjeller — hvilken type virker, og hva koster den?

Kort svar

Fukt i kjelleren er et av de vanligste problemene i norske hus, særlig i eldre boliger med kjellervegger mot terreng. Følgene er mugglukt, sopp, rust på verktøy, ødelagte lagringsvarer og i verste fall helseplager og råte. En avfukter er ofte det første folk kjøper, og den kan gjøre stor forskjell. Men mange kjøper feil type, setter den feil eller forventer at den skal løse et problem den ikke kan løse.

Hvorfor kjellere blir fuktige

Fukt i kjelleren kommer typisk fra tre kilder. Den første er fukt utenfra gjennom kjellervegger og gulv mot terreng, særlig der drenering og fuktsikring er mangelfull. Den andre er fuktig luft som kondenserer på kalde flater — kjellerveggene er kalde, og varm, fuktig luft fra resten av huset eller fra uteluften om sommeren avgir vann når den treffer dem. Den tredje er fukt produsert inne i kjelleren, for eksempel fra klestørk, vaskerom eller dusj.

En avfukter håndterer den andre og tredje kilden godt. Den første kan den bare delvis kompensere for, fordi fukten fortsetter å komme inn.

Relativ fuktighet — hvorfor temperaturen betyr så mye

Luftfuktighet oppgis vanligvis som relativ fuktighet: hvor mye vanndamp luften inneholder, i prosent av det den maksimalt kan holde ved den aktuelle temperaturen. Kald luft kan holde langt mindre vanndamp enn varm. Det betyr at den samme luften får høyere relativ fuktighet når den kjøles ned, og at vann kondenserer når luften treffer en flate som er kald nok. Det er derfor kalde kjellervegger blir fuktige, og derfor litt varme i kjelleren ofte senker den relative fuktigheten merkbart, selv uten avfukter. Det forklarer også hvorfor varmen fra en sorpsjonsavfukter er en fordel i et kaldt rom: Den både fjerner fukt og hever temperaturen litt.

Mål før du kjøper

Kjøp et hygrometer før du kjøper avfukter. Mål relativ luftfuktighet og temperatur på flere steder i kjelleren og på ulike tider av året. Det forteller deg hvor stort problemet er, hvilken temperatur avfukteren må fungere ved, og senere om avfukteren faktisk gjør jobben. Se også etter tegn på fukt i muren: hvite saltutslag, mørke flekker nederst på veggene og maling som flasser. Det er tegn på fukt utenfra.

Noter målingene over noen uker, gjerne både om morgenen og om kvelden, og i perioder med mye nedbør. Et mønster der fuktigheten stiger etter regnvær, peker mot fukt utenfra. Et mønster der den stiger når det tørkes klær eller luftes om sommeren, peker mot fukt fra luften.

Kompressor eller sorpsjon?

Det finnes to hovedtyper. En kompressoravfukter fungerer som et lite kjøleskap: Den kjøler ned luften så fukten kondenserer på en kald flate, og samler opp vannet. Den er energieffektiv i varme rom, men når luften allerede er kald, blir det vanskelig å kjøle den nok til at fukten kondenserer. Erfarne brukere peker på at kompressoravfuktere fungerer best over 15–20 grader, og at en billig kompressoravfukter i praksis ikke fungerer i en kjeller på fem grader, selv om bruksanvisningen sier noe annet.

En sorpsjonsavfukter, også kalt adsorpsjons- eller tørkerotoravfukter, bruker et fuktabsorberende materiale i en roterende skive. Skiven tar opp fukt fra luften, og en del av skiven varmes opp slik at fukten drives ut og fjernes. Den beholder kapasiteten ved lave temperaturer og passer derfor kjellere, garasjer, hytter og båter. Ulempen er at den bruker mer strøm, men det meste blir avgitt som varme i rommet.

Slik velger du riktig

Er kjelleren oppvarmet til 15 grader eller mer hele året, kan en kompressoravfukter være et godt og energieffektivt valg. Er den kald om vinteren, med temperaturer ned mot 5–10 grader, bør du velge sorpsjon. Er det store sesongvariasjoner, med fuktproblemer mest om sommeren, kan valget være mindre opplagt — en sameiekjeller med 60–75 prosent fuktighet om vinteren og 65–85 om sommeren, ned mot fem grader vinterstid, er et typisk eksempel der sorpsjon er tryggest.

Se også på kapasitet i liter per døgn ved relevante forhold, ikke bare ved de gunstige testforholdene som ofte står fremst i markedsføringen. Velg en modell med innebygd hygrostat og mulighet for fast avløp med slange, slik at den kan gå uten at du må tømme tanken.

Hva det koster

Kilder: annonser på finn.no og brukeroppgitte erfaringer på byggebolig.no. Eksempler — pris og kapasitet varierer mellom modeller.

En huseier som kjøpte en sorpsjonsavfukter til rundt 2 800 kroner og satte opp en vifte for sirkulasjon, beskrev kjelleren som tørr og kjellerlukta som nesten borte. I den andre enden av skalaen fikk en annen tilbud på over 20 000 kroner pluss mva for et profesjonelt adsorpsjonssystem som blåser tørr luft inn bak en innvendig kledning for å tørke ut en fuktig mur. For de fleste vanlige kjellere er en god sorpsjonsavfukter i prisklassen 3 000–4 000 kroner et fornuftig utgangspunkt.

Strømforbruk og varme

Strømforbruket avhenger av typen, effekten og hvor mye avfukteren faktisk går. En sorpsjonsavfukter bruker gjerne mer strøm enn en kompressoravfukter med samme kapasitet, fordi en del av energien brukes til å varme opp tørkeskiven. Men nesten all energien ender som varme i kjelleren — noe som ofte er en fordel i et kaldt rom, fordi høyere temperatur i seg selv reduserer den relative luftfuktigheten. Mange spør om driften koster et par tusen kroner eller noen hundrelapper i året. Svaret er at det avhenger nesten helt av hvor lenge den går. Står den på kontinuerlig, kan forbruket bli høyt. Styres den av hygrostat, går den bare når fuktigheten er over grensen, og forbruket faller kraftig.

Har du en sorpsjonsavfukter som blåser den fuktige regenereringsluften ut av huset, kan det gi undertrykk og varmetap. Modeller som samler vannet og leder det til sluk, eller som henter regenereringsluft utenfra, er mer energieffektive i et oppvarmet hus.

Hygrostat og riktig fuktnivå

Hygrostaten er det viktigste verktøyet for å holde strømforbruket nede. Den starter avfukteren når fuktigheten går over en innstilt grense og stopper den når den er under. Mange sikter mot en relativ fuktighet under rundt 60–65 prosent i kjelleren, fordi høyere nivåer over tid øker risikoen for mugg og lukt. Det er sjelden nødvendig å gå mye lavere enn det, og jo lavere du setter grensen, desto mer går avfukteren. En huseier lot avfukteren gå én time i døgnet uansett, i tillegg til hygrostatstyring, for å sirkulere luften og la hygrostaten «kjenne» luften i hele rommet.

Plassering, sirkulasjon og drenering

Plasser avfukteren sentralt, der luften kan sirkulere til den fra hele kjelleren, ikke i et hjørne eller bak hyller. Har kjelleren flere rom, hjelper en enkel vifte eller åpne dører med å få fuktig luft fram til avfukteren. Led vannet til sluk med slange, slik at avfukteren kan gå uten tilsyn. En avfukter med full tank stopper og gjør ingenting. Husk at kompressoravfuktere må stå oppreist, og at en avfukter som har vært fraktet liggende, bør stå en stund før den startes.

Sommerkondens — det overraskende problemet

Mange kjellere er fuktigst om sommeren, ikke om vinteren. Varm, fuktig uteluft kommer inn gjennom ventiler og åpne vinduer, treffer de kalde kjellerveggene og avgir vann. Å lufte kjelleren på en varm sommerdag kan derfor gjøre problemet verre. Om sommeren er kjelleren også varmere, og da fungerer en kompressoravfukter godt. Er fuktproblemet ditt mest et sommerfenomen i en kjeller som er rundt 15 grader eller mer, kan kompressor være riktig valg likevel. Hold kjellervinduene lukket på varme, fuktige dager, og luft heller på kjølige morgener eller tørre høstdager.

Når avfukteren bare skjuler problemet

Er kjellerveggene våte, har saltutslag, eller ligger fuktigheten jevnt over 90 prosent, er det sannsynlig at fukt kommer inn utenfra. En erfaren bruker sa det rett ut: Ligger fuktigheten jevnt over 90 prosent, ville han gjort mer enn bare å kjøpe en avfukter. Da bør du se på drenering, fuktsikring av grunnmuren, terrengfall bort fra huset og takrenner som leder vann bort fra muren. Avfukteren kan holde luften tørr mens årsaken utbedres, men den kan ikke stoppe vann som trenger inn gjennom muren. Det er en forskjell som er verdt å forstå før du kjøper.

Vær også forsiktig med å isolere kjellervegger innvendig uten å ha kontroll på fukten. Fuktig mur bak isolasjon og plater er en klassisk kilde til mugg — se hva etterisolering koster og fuktfellene der.

Krypkjeller og kryperom

Krypkjellere er ofte fuktigere enn vanlige kjellere fordi de er lite ventilert, har jordgulv eller tynn betong, og sjelden blir sett på. Fukten kan gi sopp og råte i bjelkelaget over, og lukt som trekker opp i huset. Her er sorpsjonsavfukter det vanlige valget, fordi temperaturen er lav store deler av året. Mange kombinerer avfukting med å legge plastfolie over jordgulvet og redusere uteluft som kommer inn om sommeren. Husk at rør i kryperommet også kan trenge frostsikring — se varmekabel på vannrør.

Kjeller som oppholdsrom

Skal kjelleren brukes som stue, kontor eller soverom, gjelder andre krav enn for en bod. Rommet skal holde normal romtemperatur, ha god ventilasjon og være tørt nok til at det er sunt å oppholde seg der. Da er en avfukter sjelden hele løsningen. Oppvarming, for eksempel med varmepumpe, ventilasjon og eventuelt utbedring av fuktsikringen, må vurderes samlet. En avfukter kan være et godt supplement i overgangsperioder og om sommeren, men et oppholdsrom som bare holdes tørt ved hjelp av avfukter, har ofte et underliggende problem.

Klestørk i kjelleren

Mange tørker klær i kjelleren, og det tilfører store mengder fukt. En vask kan inneholde flere liter vann som skal ut i luften. I en kald kjeller kan dette alene skape fuktproblemer. En avfukter i vaskerommet gjør tørkingen raskere og hindrer at fukten setter seg i vegger og tak. En huseier med vaskerom i en kald kjeller bruker nettopp en avfukter til å tørke klær. Har du tørketrommel, er det ofte et rimeligere alternativ for fuktbalansen i kjelleren, men det bruker også strøm. Se hva som bruker mest strøm i huset.

Tre typiske situasjoner

Kald bodkjeller i eldre enebolig. Fuktigheten ligger rundt 75 prosent om vinteren og temperaturen rundt 8 grader. Løsning: sorpsjonsavfukter med hygrostat satt til rundt 60 prosent, slange til sluk og en enkel vifte som sirkulerer luften. Kostnad rundt 3 000–4 000 kroner.

Oppvarmet kjellerstue med sommerfukt. Problemet oppstår i juli og august, når fuktig uteluft kondenserer. Løsning: hold vinduene lukket på varme dager, og bruk en kompressoravfukter eller varmepumpens avfuktingsfunksjon i sommermånedene.

Kjeller med våte vegger og saltutslag. Fuktigheten ligger over 90 prosent nesten hele året. Løsning: undersøk drenering og fuktsikring utvendig før noe annet. En avfukter kan holde luften akseptabel i mellomtiden, men løser ikke problemet.

Varmepumpe i kjelleren?

En luft-til-luft-varmepumpe kan både varme og avfukte, og noen bruker den i kjelleren for å løse begge deler samtidig. Ved å holde kjelleren varmere synker den relative fuktigheten, og avfuktingsfunksjonen kan fjerne ytterligere fukt. Det kan være en god løsning i en kjeller som brukes som oppholdsrom. Men en varmepumpe er ikke en avfukter, og i en kald, lite brukt kjeller er en sorpsjonsavfukter vanligvis enklere og rimeligere. Se varmepumpe og avfukting.

Drift og vedlikehold

En avfukter trenger lite vedlikehold, men noe. Filteret skal rengjøres jevnlig, fordi støv reduserer luftmengden og dermed kapasiteten. Slangen til sluk bør sjekkes for knekk og tilstopping, og har avfukteren tank, skal den tømmes før den blir full. På sorpsjonsavfuktere kan tørkeskiven bli tilsmusset over tid i svært støvete miljøer. Følg med på hygrometeret: Hvis fuktigheten gradvis stiger selv om avfukteren går, er det et tegn på at noe har endret seg — enten med avfukteren eller med fukten som kommer inn.

Sett gjerne opp et enkelt trådløst hygrometer som varsler deg på mobilen hvis fuktigheten går over grensen. Det er særlig nyttig i fritidsboliger og kjellere du sjelden er i, og koster lite sammenlignet med en fuktskade.

Vanlige feil

Relevante guider: etterisolering — start på loftet, ikke med vinduene, tetthetsmåling og termografering — hva koster det, og hva får du ut av det.

Vår vurdering

For en vanlig norsk kjeller som er kald om vinteren, anbefaler vi en sorpsjonsavfukter med hygrostat og fast avløp til sluk. Den koster fra rundt 3 000 kroner, virker når det er kaldt, og strømforbruket holdes nede av hygrostaten. Mål fuktigheten før og etter, og hold kjellervinduene lukket på varme sommerdager. Er muren våt eller fuktigheten svært høy, bør pengene først gå til drenering og fuktsikring — da blir avfukteren et supplement, ikke en livslang nødløsning.

Om tallene

Prisene er hentet fra annonser på finn.no og brukeroppgitte erfaringer på byggebolig.no. Temperaturgrensene er erfaringsbaserte og varierer mellom modeller. Kurvene i diagrammet er en prinsippskisse, ikke målinger. Sjekk alltid produsentens datablad for kapasitet ved den temperaturen kjelleren din faktisk har.

Vanlige spørsmål